Ingrid Storholmen

ingrid-portrett
«Bakke, opp til huset bratte
Opent mot innanfrå
Sol er det største ordet eg kan
Sol og Siri!
No ser eg ut som nokon som kjem frå eit eventyr
Dette er min kalv, det er eg som skal passe han, finne eit namn, den kvite flekken i panna, Perle? Ja, det skal du heite, eg skal passe godt på deg, Perle
i skogen, du må akte deg for bjørnen, det går ein oppi lia her, har faster sagt
ein slagbørn. Eg skulle hatt ei sølvkule og skote han»
Det er forfattaren som les:
Start

Ingrid Storholmen debuterte som lyrikar med diktsamlinga Krypskyttarloven i 2001. I 2003 kom Skamtalen Graceland som ho seinare har sett i scene som  som performancekunstner. Bøkene er utgjeve på Aschehoug forlag. Sirispelet, ei form for mediterande monolog, kom i 2006. I 2007 gav ho ut diktsamlinga Siriboka, også denne på Aschehoug. Boka vart i april 2008 kåra til årets vakreste bok. Same år kom boka Til kjærlighetens pris. I april 2009 kom hennar første roman: Tsjernobylfortellinger. Barneboka Mora som glemte at det var kveld kom i 2012.

ingrid-stein

Storholmen har vore litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2003 var ho med på å starte litteraturtidsskriftet LUJ. Ho har vore engasjert i uetablerte, alternative skrivemiljøer, og tok i samarbeid med Gunnar Wærness initiativ til Skriveforum Midt-Norge. Storholmen er utdanna ved Universitetet i Oslo med mellomfag i litteraturvitenskap frå 1996, hovedfag litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen, og forfatterstudiet i Bø i 2000. I 2002 fekk ho reisestipend til en reise til Kviterussland og Ukraina som grunnlag for romanen Tsjernobylfortellinger. Ho har delteke ved ei rekke litteraturfestivalar i Noreg og internasjonalt.

Prisar og heider

2010 – Sultprisen
2010 – Mads Wiel Nygaards legat
2010 – Bokhandelens forfatterstipend
2011 – Ole Vig-prisen
2011 – Tanums kvinnestipend

2009 – Nominert til Brageprisen og Kritikerprisen for Tsjernobylfortellinger
2015 – Nominert til IMPAC Dublin Literary Award 2015 for «Tsjernobylfortellinger» (eng. «Voices from Chernobyl»)

Bøkene er omsett til fleire språk.

Bøker

Krypskyttarloven (2001)
Forfattarens debutsamling teiknar eit intenst og ransakande portrett av det ambivalente forholdet mellom ei mor og ei vaksen dotter.

Skamtalen, Graceland : dikt (2003)
Gjennom litterære mutasjoner, setninger, dialoger og frenetisk ordstrøm radikaliseres diktet som form, og skam iscenesettes som følelse, tilstand og objekt. Dette er forfatterens andre diktsamling.

Siriboka : poesi (2007)
Diktene tar utgangspunkt i livet til forfatterens slektning, Siri Olsdatter. Hun levde på en husmannsplass i Verdal fra 1800 til 1870.

Til kjærlighetens pris (2008)
Boka består av to parallelle tekster. Den ene er en samling kjærlighetsdikt, mens den andre er en transkribert samtale om en reise til Orfeushulen i Rodopefjellene på grensen mellom Hellas og Bulgaria i 2003.

Tsjernobylfortellinger (2009)
Denne boka inneholder prosafortellinger som viser konsekvensene av kjernekraftulykken i Tsjernobyl våren 1986. Den inneholder mange ulike stemmer og situasjoner som forteller om menneskene som ble rammet og som fortsatt rammes i dag.

Mora som glemte at det var kveld (2012)
Stella er trøtt og vil legge seg. Men mamma er opptatt med noe inne på gjesterommet. Stella klarer å stelle seg selv, hun. På med nattdrakten, fram med tannbørsten. Når mamma endelig kommer ut fra gjesterommet, får Stella en stor overraskelse. Samarbeid med illustratør Kari Stai.

Her lå Tirpitz (2014)
Under store deler av andre verdenskrig lå slagskipet Tirpitz i Norge, med et mannskap på mer enn 2500. I november 1944 ble Tirpitz bombet og sank utenfor Håøya i Tromsø. 971 mann mistet livet. Dette er fortellingene om skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Stemmene til mennene om bord veves sammen med stemmene til de som ventet hjemme i Tyskland, og nordmenn som ser skipet fra land. Til sammen utgjør de et kor som lar krigens veldige omkostninger komme til uttrykk.

Korfor nynorsk – og korfor ikkje?

Eg var heldig og hadde nynorsk som opplæringsmål på skolen, som nokon av dei siste i Nord- Trøndelag, det var nynorsk alle åra, også på universitetet og skreiv på nynorsk då eg starta som bokmeldar i Dag og tid og seinare som litteraturredaktør i Morgenbladet, her vart det på ein måte enno viktigare å skrive på nynorsk, fordi eg var den einaste som gjorde det.

Grunnen til at eg første gongen skifta målform, var ikkje draumen om ein større leseskare eller noko slikt, men at eg trong å komme meg bort frå meg sjølv, og frå dei forfattarane som hadde påverka meg mest, særleg då Vesaas, som eg hadde skreve om på både grunnfag, mellomfag og hovudfag. Då eg skulle skrive sjølv, var det mest som om Tarjei sat over skuldra mi og kikka ned på det som kom, og det var ikkje berre enkelt.

Om skriving

Det er ei særeigen form for tenking som oppstår berre når ein skriv. Ein indre samtale på eit vis.

For meg verkar dei to språka som å kunne skrive med både høgre og venstre arm.

Slik innhaldet vel forma si, om det skal vere dikt eller prosa til dømes, vel også innhaldet målforma, det er mi erfaring etter seks bøker og 12 år som forfattar.

FacebookTwitterDel